Drømmen som gikk i oppfyllelse

Det 2 ukers lange arbeidet mot det perfekte bildet.

Foto: Emil Sollie

Foto: Emil Sollie

Det hele startet med en drøm om å fange surfing under Nordlys. De siste tre årene har fotografene Mats Grimsæth og Emil Sollie gjort om dette til en ide og i tillegg fikk de med verdens beste surfer, Mick Fanning, som kom hele veien fra Australia. 

Første møte

Foto: F.v Emil Sollie, F.h Mats Grimsæth

Foto: F.v Emil Sollie, F.h Mats Grimsæth

Mats Grimsæth og Emil Sollie møttes for første gang i Portugal for fire år siden, på surfecampen Lapoint. Begge er fotografer og har en lidenskap for blant annet å dokumentere og ta bilder av surfing.
Emil hadde ideen om at det kanskje kunne være mulig å ha en trådløs blits i selve kamerahuset. Begge mente dette kunne bli en utfordring, men bestemte seg for å teste det ut alikevel. De begynte å diskutere videre, deretter satt de i gang den kreative tankegangen og så for seg dette bilde omringet av høye, bratte fjell i Lofoten og nordlys.
 

- Dette var noe ingen hadde gjort før, og vi var veldig usikre på om dette ville gå an å få til, sier Mats Grimsæth.

 

Etter å først å ha sett for seg dette, ble begge to bare mer og mer trigget av tanken på å få denne drømmen til å gå i oppfyllelse. Grimsæth fikk aldri dette bilde ut av tankene, og begge gikk tre år frem og tilbake med diskusjon på om, og hvordan dette skulle gjøres.

Til slutt bestemte de seg for å kjøre på, og de kontaktet Redbull som de begge jobber for, fremførte en pitch for de om planen de hadde. Redbull bet på første kroken og startet å kontakte ulike atleter. Grimsæth og Sollie tenkte ikke noe mer over hvem de kom til å få med seg for å gjennomføre dette, men de fikk jeg plutselig en kraftig overraskelse.

Fikk verdens beste surfer med på laget

Foto: Mats Grimsæth

Foto: Mats Grimsæth

Plutselig fikk de telefon om at verdens beste surfer, australske Mick Fanning, var med på prosjektet. Drømmen ble straks virkelighet, og de skulle nå få sjansen til å ta bilde av denne surferen, under nordlys, omringet av bratte høye fjell i Lofoten.

- Vi trodde ikke på det først, det var helt surrealistisk. Jeg visste jo godt hvem Mick Fanning var, alle innenfor surfemiljøet vet godt hvem det er. Tanken på at han skulle reise helt fra Australia til Lofoten for å ta dette bilde med oss, og bare å få møte han var stort, sier Grimsæth.

Mick Fanning synes det var stort å være i Norge.

-               Mick var sykt stoka, han fikk prøvd seg på Lofotens råe vinterbølger, fikk sett den røde himmelen, de fine solnedgangene. Men størst av alt var det nok for meg, som fikk ligge i vannet å ta bilder med Mick Fanning, under et nordlys som var sterkt nok til å kunne filme med kun mobiltelefon, forteller Grimsæth.

Lofoten

nordlysvakt-fra-teltet.jpg

Foto: Mats Grimsæth

Foto: Mats Grimsæth

Foto: Mats Grimsæth

Da de ankom Lofoten startet testingen, om det hele var mulig i det hele tatt. De hadde to uker på seg til å ta dette bilde. Den trådløse blitsen i vannet var en større utfordring enn forventet, da den ofte forsvant under vannet.

- Det endte med at jeg svømte så hardt jeg kunne, med blitsen høyt over hodet. Hodet mitt var under vannet, for å klare å få blitsen høyt nok opp fra vannet. Dette gjorde det vanskelig å treffe akkurat på øyeblikket der man skal, og kommunikasjonen inn til land mellom meg og Emil som skulle ta bilde, ble en stor utfordring, sier Grimsæth.

Grimsæth og Sollie brukte utallige mange dager til testing. Dette var November måned og det er en værhard måned i Lofoten. Været og forholdene var umulig å forutse, og de hadde lite flaks med å få alle forholdene til å stemme.

Planen deres var å få perfekt svell/ bølger, nordlys, og klarvær- noe som skjer sjeldent i november måned. Etter mange dager med testing var det tekniske i boks og det var varslet et stort svell. Men med svellet kom også uværet, som gjorde det uaktuelt å gjennomføre bilde. Stormen kom, og de startet å bli utålmodige og redde for at dette ikke skulle kunne gjennomføres.

Gjennomføringen

Foto: Mats Grimsæth

Foto: Mats Grimsæth

Rett over midnatt den natten klarnet det plutselig opp. Nordlyset danset på himmelen, og etter å ha ventet mange dager på dette øyeblikket var crewet raske ut i vannet. Dette øyeblikket skulle de ikke gå glipp av. Selv om det var klar himmel, var det fremdeles bekmørkt, som gjorde det utrolig vanskelig med kommunikasjon. Da de var tre stykker som måtte ha en kommunisere for å få det til. Emil på land med kamera, Mick som skulle surfe og mats som lå i vannet med blitsen. Både Sollie og Grimsæth hadde store problemer med å se surferen i vannet, som gjorde at Grimsæth måtte ta sjansen på at blitsen traff.

Etter tre timer i vannet, visste de ennå ikke om de hadde fått bilde når de kom på land.

- Det var utrolig nervepirrende, forteller Grimsæth.

 

Drømmen var oppfylt

Sluttresultat, Foto: Emil Sollie, Mats Grimsæth

Sluttresultat, Foto: Emil Sollie, Mats Grimsæth

Etter å ha sett igjennom bildene, fant de ut av de hadde fått drømmebilde, og drømmen var oppfylt.  

-               Vi var sykt stoka. Det gikk ikke helt opp for oss at vi hadde fått bilde før en stund etterpå.  

Da var det veldig viktig for oss å finne ut hvordan vi skulle gjøre alt med tanke på publisering og alt.
Vi måtte holde på bilde og gjøre alt riktig, forteller Mats.

Hele gjennomføringen og turen hadde blitt filmet og dokumentert slik at de hadde fått en film ut av det. Denne filmen ble postet på sosiale medier, samtidig som bilde ble lagt ut. Og raskt var dette spredt utover hele verden.

-               Denne dagen var en stor dag for oss. Det var den dagen vi skjønte hva vi hadde fått til. Alle tilbakemeldingene, og bare det at det spredde seg over hele verden. Det var en stor drøm i oppfyllelse- det var da vi skjønte at vi hadde fått til noe kult. Helt surrealistisk, avslutter Grimsæth.

 

Livet på Bjørnøya

29 år gamle Kristine Tofte fra Stavanger bor på den eventyrlige Bjørnøya.

Foto: Kristine Tofte

Foto: Kristine Tofte

Kristine er utdannet meteorolog og jobber for øyeblikket som meteorologfullmektig på Bjørnøya sin meteorologiske stasjon. Der driver hun hovedsakelig med værobservasjoner, opplesning av værmelding over radio og ballongslipp.

Hun er en utadvendt, morsom, og kanskje litt sær person som elsker å surfe, ta bilder, reise og treffe nye mennesker.  Hun er en bereist dame som har hatt lengre opphold i diverse land, blant annet Hawaii i fem år, USA og nå på Bjørnøya. Hun bruker mye av tiden sin på surfing, noe hun har gjort i ti år. Ved siden av dette er hun svært opptatt av naturen og liker å utforske nye steder og går mye turer.

Foto: Kristine Tofte

Foto: Kristine Tofte

Hva fikk deg til å flytte til Bjørnøya?

- Jeg hadde nylig flyttet hjem etter fem år på Hawaii og var på utkikk etter en jobb. Tidligere hadde jeg sett filmen til Wegge-brødrene som surfet, sto på snowboard, klatret og paraglidet på Bjørnøya. Jeg fikk da øyet opp på for hvor fint det var på øya og tenkte at der kan jeg godt bo i seks måneder. Så da søknaden dukket opp søkte jeg med en gang, sier Tofte.

Hverdagen og livet på øya

Foto: Kristine Tofte

Foto: Kristine Tofte

Hverdagen her oppe beskrives som svært rolig. De som jobber på værstasjonen har kort vei til jobb og det blir servert måltid til faste tider hver dag.

- "Naturen her oppe er helt nydelig så vi er mye ute å går tur med de tre huskyene Aki, Eerkki og Laban".  

Det som er litt spesielt på Bjørnøya er faren for isbjørn, så dersom noen skal gå lengre enn stasjonsområdet må de ha med rifle og helst en signalpenn. Det har ikke vært isbjørn på øya siden 2012, men det er mest for å ha gode sikkerhetsrutiner.

- "De siste årene har ikke isen gått så langt som til Bjørnøya, men isbjørn kan fortsatt sitte på med isflak ned. Og de er veldig gode svømmere, så de kan faktisk svømme tilbake til Svalbard."

Bor 9 stykker på en isolert øy

Foto: Kristine Tofte

Foto: Kristine Tofte

Tofte beskriver det som litt utfordrende å kun bo ni stykker på en isolert øy, men beskriver det som også veldig lærerikt og spennende.

- "Jeg har lært mye av de andre åtte samtidig som jeg har lært å kjenne meg selv bedre. En annen utfordring er også savnet til familie og venner på fastlandet". 

Mest spennende øyeblikk fra øya

Foto: Margrete Reinsbø

Foto: Margrete Reinsbø

- Det mest spennende øyeblikket må nesten være den andre gangen jeg surfet i Nordhamna som ligger like ved stasjonen. Den første gangen jeg surfet var bølgene ganske små og egentlig ikke surfbare, men den andre gangen var veldig gøy. Det var vindstille, flotte bølger og sol. I tillegg var jeg heldig som fikk med en fotograf så det øyeblikket der glemmer jeg nok ikke med det første, forteller Tofte. 

Foto: Kristine Tofte

Foto: Kristine Tofte

Foto: Kristine Tofte

Foto: Kristine Tofte

Turister på Bjørnøya

I sommer var det en del besøkende, forteller 29-åringen. De fleste kommer i seilbåt, men de har også en del cruiseskip som kommer innom. Kystvakten kommer innom med provianter hver 4-6 uke, og det er en del forskere som bor der i lengre eller kortere perioder.

Seilbåtene og kystvakten får alltid kommer på kaffe og kaker, og i tillegg blir noen av dem med i nakenbadingforeningen vår her på øya, smiler Tofte.

Et eventyr paradis

Foto: Kristine Tofte

Foto: Kristine Tofte

- Bjørnøya er jo et eventyr paradis. Det unike med øya er alle steinformasjonene, med attraksjoner som Sylen, Perleporten, Engelsktauren og Kvalkjeften, som er noen få av skattene man kan besøke der. På øya finner man også to synlige skipsvrak og to fly. Det ene flyet ble sprengt og det andre krasjet under en snøstorm, forteller Tofte.

Foto: Kristine Tofte

Foto: Kristine Tofte

- Øya har også seks fjelltopper nede i sør hvor store mengder med fugl kommer hver sommer for å hekke. Disse fugletypene er lomvi, polar lomvi, alkekonge, tyvjo, storjo, krykkje, havhest, lunde og mange flere. Det er ganske spesielt oppe på fuglefjellet når fjellveggene er dekket av ti tusener av fugler, sier Kristine.

Foto: Kristine Tofte

Foto: Kristine Tofte

Foto: Kristine Tofte

Foto: Kristine Tofte

" Jeg har forelsket meg helt i Bjørnøya. Alle attraksjonene, dyrelivet og bare det å være omringet av disse fantastiske omgivelsene. Jeg anbefaler virkelig Bjørnøya" avslutter Tofte. 

Slik tar Norgesjakt vare på teamet

Iréne og Ole Morten Rømo fra NorgesJakt deler gjerne sine turtips.

Iréne og Ole Morten Rømo fra NorgesJakt deler gjerne sine turtips.

Det er mange grunner til at Ole Morten og Iréne Kvalvik Rømo i NorgesJakt elsker å være ute - en av dem er at de får gjøre det de liker aller best, nemlig å jakte fugl sammen med sine fire engelsk settere Jentefjellet`s Miko, Halvartun`s JO Kompis, Turbekken`s Kjapp og Pai Fang Alias. Ekteparet har en flott hytte i Steikjer kommune der de bruker godt over 100 døgn ute i løpet av året. I 2015 la entusiastene ut godt over 220 mil i fjellet og deler gjerne sine smarte tips med deg.

1. Ha utstyret i orden - og tenk sikkerhet
 
– Vi tenker alltid kvalitet over kvantitet når det gjelder utstyr. Vi tar ikke med mer enn det nødvendigste, og så passer vi på at vi har gode sko og klær som passer til været, forteller Ole Morten Rømo.

– Sikkerhet under jakta er også viktig for oss – vi merker hverandre og hundene tydelig med sterke farger, så vi unngår ulykker.

TID TIL KOS: Det er viktig at både folk og dyr føler seg trygge og ivaretatt, mener Iréne.

TID TIL KOS: Det er viktig at både folk og dyr føler seg trygge og ivaretatt, mener Iréne.

2. God kondis gjør turen bedre for alle
– Vi som jakter med stående fuglehunder, sitter ikke på post, men er i konstant bevegelse i variert terreng. Vi går kanskje 3 mil på en dag, mens hundene sikkert dekker 15 mil. Da sier det seg sjøl at det er viktig at både folk og hunder er i god form, smiler Iréne Kvalvik Rømo.
 
For å skape et best mulig grunnlag for gode turopplevelser, har Iréne og Ole Morten klare prioriteringer for jaktteamet sitt:
 
– Iréne og jeg trener kondisjonstrening sammen hver uke, pluss at vi trener med hundene i flere timer hver dag. Når vi begynner treninga mens valpen er liten, blir vi veldig godt kjent med hunden, og hvordan den beveger seg i terrenget – noe som betyr at vi lettere kan dekke et stort område når vi er på jakt. Det gir sjølsagt uttelling for utbyttet av jakta, forteller Ole Morten.
 
Han er også klar på hva som gjør det mulig for dem å nyte tida i naturen.

PÅ PLASS: Timer med trening betaler seg ute på tur, når hunden gjør akkurat som den skal.

PÅ PLASS: Timer med trening betaler seg ute på tur, når hunden gjør akkurat som den skal.

3. Viktig å se alle i teamet
 
– Hundene våre er det som gjør det mulig for oss å jakte på den måten som vi gjør. Derfor er det viktig for oss at de har det bra når vi er ute i skogen – at de får god mat, og at de har tillit til at vi passer på dem.
 
Iréne mener også at en god teamstrategi bidrar til naturopplevelsen.
 
– En trent hund er en glad hund, og det er herlig når hunden gjør akkurat som den skal! Forutsigbarheten gjør det også lettere for oss å nyte naturen – de små, herlige øyeblikkene som å høre orrfuglen spille på myra og se silhuetten av hunden på en topp mot soloppgangen.

Følg proffene på topptur

Fjelltoppene i Jotunheimen har lokket på Rune Haug siden han var en liten gutt. Mange år og utallige fjelldøgn seinere guider han turister og mindre erfarne toppturentusiaster innover og oppover i fjellpartiet hvor han har slitt ut ei lang rekke fjellsko. Vi i HeatExperience blir kjempeinspirerte av all kunnskapen Rune sitter på – og vi deler den gjerne med dere.

1. Gjør research - vær i forkant
– Finn ut hva du har behov for, og vær forberedt på at ulike ting kan skje underveis på turen, advarer Rune.
 
– En gjenganger er at folk overraskes av den tynne lufta i fjellet. Det blir gjerne tyngre å puste, det går saktere framover i terrenget, og du bruker mye lengre tid på en etappe enn du hadde planlagt.
 
Han anbefaler derfor fysiske forberedelser for å være best mulig rustet til turen.
 
– Noen blir overraska over at de er i så dårlig form, mens andre blir overraska over at det gikk så lett, smiler han lurt, og legger til:
 
– Det er viktig å ikke ta seg vann over hodet. Hvis du ikke er vant til å tilbringe hele dagen ute i naturen, så kan det være lurt å «gå gradene» med noen turer i nærmiljøet i ulike værtyper – oppsøk dårlig vær under kontrollerte forhold, så får du kjent litt på kroppen hvordan det oppleves.
 
Og nettopp opplevelsen kan fort bli dårligere av helt unødvendige årsaker, forteller Rune.

OPP BESSEGGEN: Spesielt viktig å ha utstyret i orden oppe i høyden.

OPP BESSEGGEN: Spesielt viktig å ha utstyret i orden oppe i høyden.

2. Kle deg fornuftig
– Veldig mange blir overraska av været i fjellet, og tenker ikke på at det fort kan være vinter der, sjøl om det kanskje er sommer i lavlandet. På Galdhøpiggen hender det man kan sitte på toppen i t-skjorte den ene dagen, mens man må ha dunjakke dagen etter.
 
Rune mener derfor at grunnleggende utrustning og bekledning er viktig for sikkerheten i fjellet.
 
– Redningsaksjoner på grunn av beinbrudd er sjelden vare – de fleste blir satt i gang på grunn av dårlige forberedelser, kombinert med dårlig vær. Folk legger ut på langur tur i småsko, sandaler, snowjogs, vi har sett det meste, sier han og slår oppgitt ut med armene.
 
Han advarer imidlertid også mot å gå i den motsatte fella: å tro at man er sikker, bare fordi man har avansert utstyr.

LYTT TIL ERFARNE FJELLFOLK: – Husk at det viktigste utstyret du har med deg, hodet, sier Rune Haug.

LYTT TIL ERFARNE FJELLFOLK: – Husk at det viktigste utstyret du har med deg, hodet, sier Rune Haug.

3. Ikke tro at dyrt utstyr kan erstatte kunnskap
– Vi ser det igjen og igjen: folk kjøper dyrt utstyr, og legger ivei uten nødvendig kompetanse om snøtyper og skredfare. Dette gjelder særlig om vinteren, forteller Rune.
 
Som mangeårig guide har han sett mye rart, men en ting stikker seg spesielt ut i vintersesongen:
 
– Folk setter seg gjerne ned for å spise lunsj rett under en bakke der det kan gå skred, eller komme skiløpere kjørende. Det kan potensielt være livsfarlig.
 
Rune anbefaler folk å ta kontakt med fagfolk dersom de er usikre:
 
– «Bedre føre var» er en utrolig god regel å ta med seg i fjellet. Man kan aldri være helt sikker, men den gamle fjellvettregelen om å lytte til erfarne fjellfolk gjør sjelden situasjonen verre.

Bli en bedre jeger med Anette Dahl

Tre grunner til at du kan droppe viltkamera og andre «dingser»

– Man blir ikke en bedre jeger av å gjøre det enkelt for seg sjøl. Man blir en bedre jeger av å gi seg sjøl utfordringer, sier Anette Dahl.

25-åringen fra Stathelle har jaktet siden hun var liten. Mange år med jakt og friluftsliv har gitt henne verdifulle erfaringer – som gjerne gjør at hun blir sett på som litt «gammeldags».

– Jeg prøver å unngå dyrt og fancy utstyr, dingser og ting som gjør at man kan «jukse» på jakt, forteller Anette, som opplever at dette gir utslag på tre måter:

1. Bedre jakt

– Å sove ute og oppsøke dyrene uten at det er en jaktsituasjon, hjelper meg til å forstå både dem og atferden deres bedre.
Anette tar gjerne med seg hundene på trenings- og overnattingsturer i skogen også utenom jakta. Hun tror det å være kjent med dyrene, både egne hunder og de hun jakter på, gjør henne til en bedre jeger.
– Å være vant med å møte dyrene i skogen, gjør deg også roligere - noe som også betyr at du vil prestere bedre i jaktsituasjonen.
Anette mener at noe av det viktigste med jakta, er de gode mulighetene for mestring.

Anette tar gjerne med seg hundene på trenings- og overnattingsturer i skogen også utenom jakta.

Anette tar gjerne med seg hundene på trenings- og overnattingsturer i skogen også utenom jakta.

2. Bedre «smak»

– Verdien av å sette seg et mål, jobbe for å nå det og oppnå det, vil alltid være høyere enn verdien av noe du får «gratis». Å mestre noe gir god sjølfølelse, fordi du veit at det er hardt arbeid som ligger bak, i stedet for snarveier og lettvinte løsninger.
 
Denne filosofien er et bevisst valg for Anette.

– Det er viktig for meg å ikke gjøre det for enkelt for meg sjøl. Når jeg er nøye med hvordan jeg jakter, opplever jeg også at byttet er mer «fortjent».
Anette mener også at ei godt forberedt jakt gjør at hun setter mer pris på naturopplevelsen.

Anette mener også at ei godt forberedt jakt gjør at hun setter mer pris på naturopplevelsen.

Anette mener også at ei godt forberedt jakt gjør at hun setter mer pris på naturopplevelsen.

3. Bedre naturopplevelse


– Ei god jakt handler også om det å være i naturen, og en del av naturen. Kanskje legger vi for mye vekt på det å legge noe i bakken og få tatt et bilde av det, og for lite vekt på selve gjennomføringa av jakta?

– Det å forberede seg tidlig, gjennom å sove ute og søke kontakt med dyrene utenom jakta, gjør at du lærer mye om naturen - og det er også et godt utgangspunkt for bedre naturopplevelser.

Fire turtips til deg som lengter etter en kald ferie

Morten Brekke fra Mitt Jaktblad er en erfaren friluftsmann, som har jobbet med jakt, fiske og friluftsliv gjennom 20 år. Her deler han sine beste tips til kalde destinasjoner.

Rib-båttur på Svalbard
Trianglet Longyearbyen - Barentsburg - Pyramiden er et kjempegodt utgangspunkt for båtvante. Kombinert med snøskuter og ski kan denne ruta by på spektakulære, arktiske opplevelser.

Tradisjonell fangst på Grønland
Sørspissen av Grønland byr på ekstremt klima, men også unike fangstmuligheter – spesielt for de som er interessert i tradisjonelle fangstmetoder. Området er rikt på naturressurser, men fattig på infrastruktur - lei en innfødt guide og lær de gamle fangstmetodene.

Kanopadling i Canada
Fly til Yellow Knife, Canada, og test padleferdigheter og overlevelseskunnskap gjennom lange turer gjennom elver og stryk. Prøv samtidig røyefisket i Great Slave Lake, som kan huse opptil 15 år gamle fisker.

Fottur i Yukon
MacKenzie-fjellene er for de mest fjellvante fotturistene blant oss - ta utgangspunkt i byen White Horse, og bruk noen uker på å utforske det massive fjellområdet, som rager nesten 3000 meter over havet.